Det finnes filmøyeblik som brenner seg fast på netthinnen, og som dukker opp i hukommelsen din som gamle spøkelser fra fortiden.
I mitt tilfelle er det en scene fra Disneyfilmen Aladdin, som for alltid kommer til å hjemsøke meg.
Scenen jeg snakker om er den der Aladdin møter Jafar forkledd som en gammel mann i fangehullet, og Jafar forteller han om skatten som ligger begravet ute i ørkenen. Det ansiktsuttrykket som Jafar vrenger ut av seg i den scenen er for meg det morsomste jeg kan tenke meg, og derfor måtte jeg lage denne parodi-juletegneserien rundt det.
Ho Ho HO
